BSU konto er en gavepakke til unge voksne som sparer til sin første bolig i dagens krevende boligmarked. I tillegg til relativt gunstig sparerente, får en et årlig skattefradrag på 20 % av sparebeløpet som en har satt inn på BSU-kontoen. Men hva med de som alt har kjøpt sin første bolig, og som i tillegg bikker den magiske grensen på 34 år eller 300 000 kr på BSU-kontoen? For disse skisserer banken 2 mulige alternativer:

1. Benytte BSU kontoen til å nedbetale boliglånet

2. La pengene stå på BSU kontoen og rente seg (noen ganger til redusert rente)

Alternativ 1 er utvilsomt gunstig for de som har mye gjeld på boligen i forhold til markedsverdi. Dersom en nedbetaler deler av boliglånet med BSU kontoen, og lånet kommer under 75 % av boligens markedsverdi, vil du få lavere renter på boliglånet og dermed spare en hel del penger hvert år.

Alternativ 2 er gunstig for de med middels stort boliglån, som allerede har gunstig rente siden lånet er under 75 % av boligens markedsverdi. Så lenge BSU-kontoen gir høyere renter en rentene på boliglånet, vil det lønne seg å la pengene stå på denne kontoen og rente seg. Noen banker senker rentene på BSU-kontoen det året innehaveren fyller 34 år. En bør derfor ta kontakt med banken der en har BSU konto og forhøre seg om rentene på BSU endres etter fylte 34.

Men nå tenker du kanskje på overskriften på denne blogposten. Til dere som alltid ønsker å optimalisere egen økonomi for best mulig avkastning skal jeg skissere et tredje alternativ. Dette er alternativet passer best for de som har lang sparehorisont (20-30 år) og er komfortabel med økt risiko for å oppnå økt avkastning:

3. Benytt BSU kontoen til å nedbetale deler av boliglånet, før en igjen øker boliglånet med 300 000 kr

Alternativ 3 er beklageligvis ingen magisk knapp som kan konvertere BSU kontoen direkte til en aksjesparekonto (ASK). Beklager til alle de som føler seg lurt på bakgrunn av overskriften. For å bruke BSU pengene til andre formål (uten å måtte betale tilbake skattefordelen) må BSU-pengene først benyttes til nedbetaling av boliglånet.

Hvordan gjøres dette i praksis på korrekt måte?

Som nevnt over må pengene på BSU konto benyttes til kjøp av bolig, eller nedbetaling på eksisterende boliglån, for at mottatt skattefordel ikke må betales tilbake. En må derfor kontakte sin bankforbindelse og gi beskjed om at en ønsker å benytte BSU kontoen til å nedbetale boliglån på vanlig måte. Har en BSU-konto og boliglån i ulike banker, er det erfaringsmessig enklest å samle begge på kopi i samme e-post slik at de kan utveksle nødvendige papirer og formaliteter.

Når BSU pengene er brukt til å nedbetale deler av boliglånet kan en gå over til steg 2. Her kontakter du banken med forespørsel om å øke boliglånet tilsvarende BSU summen. En bør imidlertid la det gå litt tid mellom nedbetalingen og økningen av lånet slik at en er sikker på at det oppfattes som to separate økonomiske transaksjoner. Eksempelvis kan en nedbetale deler av boliglånet på slutten av et kalenderår og øke boliglånet i påfølgende kalenderår. Dermed kan ingne trekke i tvil at du faktisk har benyttet BSU-kontoen til det den er ment for, nemlig betaling av bolig.

Hva er risikoen og for hvem passer denne stratergien?

Hovedrisikoen er at en kan oppnå langt lavere avkastning enn om en lot pengene stå på BSU konto og tjene risikofri renter. Eller at avkastningen er lavere enn hva en kunne oppnådd gjennom stigning i boligprisene dersom en betalte ned deler av boliglånet. I verste fall kan hele kapitalen fra BSU kontoen gå tapt om en investerer uforsiktig i enkeltaksjer eller andre finansieller instrumenter med stor grad av risiko.

Denne stratergien passer derfor best for privatinvestorer med lang tidshorisont og som er godt kjent med risikoen som er forbundet med investeringer i aksjer, fond og andre finansielle instrumenter. For å oppnå en meravkastning i forhold til de andre to alternativene ville jeg utelukkende investert pengene i globale indeksfond eler brede indeksfond som S&P 500, med en tidshorisont på 20-30 år. I tillegg ville jeg delt opp investeringen etter «dollar cost averaging» prinsippet over 2-5 år for å redusere risikoen ytterligere. 

Hvilken avkastning kan en eksempelvis forvente seg?

Historisk avkastning er ingen garanti for framtidig avkastning! Dette er innprentet på alle prospekter for aktivt forvaltede aksjefond og indeksfond. Likevell kan en få en viss pekepinn på hvilken fremtidig gjennomsnittlig avkastning en kan forvente seg  dersom en ser på grafene for store brede indekser som S&P 500 og MSCI World Index.

Ser en på S&P 500 har denne en gjennomsnittlig årlig avkastning på 9,8 % når en ser på de siste 90 årene.

Ser en på MSCI World Index har denne en gjennomsnittlig årlig avkastning på 10.37 % når en ser data siden oppstart.